Hverdagsliv i varmen...

Er bra varmt her for tiden. Ikke sånn at det gjør vondt og ikke er til å holde ut, men sånn at på ettermiddagen holder man seg sittende inne under vifta si (og har forhåpentligvis strøm), at man trenger minst to-tre kalde dusjer per dag og at energinivået er generelt lavere enn det pleier å være. Jeg slet litt med å gå ”anstendig kledd” i starten uten å smelte bort, men nå har jeg funnet ut at vide, luftige lange klær er helt utmerket å vandre rundt i. Det vil si at jeg må tåle litt kommentarer fra noen av de fjonge venninne mine her som er veldig opptatt av hva de går med og hvordan de tar seg ut, og jeg har fått et par undrende spørsmål om hvorfor vi norske jenter som er så rike alltid går så slaskete kledd...

Jeg har kommet i gang med litt aktiviteter, i sommer er det hovedsaklig musikkgrupper på biblioteket og på Al Quds ungdomssenter for meg. På biblioteket har jeg en kombi engelsk/musikkgruppe, en stor gruppe barn på ca ti år som jeg skal lære engelske sanger til. Og de skal helst synes det er litt gøy. Jeg har også gitarundervisning for noen litt eldre barn og en gruppe blokkfløyteelever. Med den siste gruppe sender jeg stadig tanker til alle musikklærere på barneskoler i Norge og fatter ikke hvordan de holder ut med hele klasse med blokkfløytendespillende 9-åringer. Jeg har 3-4 elever om gangen, og det er mer enn nok til å få hodepine.

Jeg har også vært innom en gruppe på et annet senter (Beit Atfal Assomoud for dere som er kjente her). Det er en gruppe for 14-16 åringer som har slutta på skolen. En del av barna dropper ut av skolen her. I gruppa jeg var litt med i var det en kombinasjon av ungdom som var tatt ut av skolen av foreldrene fordi de er nødt til å hjelpe til i huset, og ungdom som har blitt kasta ut av skolen fordi de av ulike årsaker har strøket på eksamen et visst antall ganger (vanligvis to eller tre ganger). Jeg aner ikke hva som kommer til å skje med disse tenåringene i fremtiden. Jeg spurte et par av jentene hva de tenkte, og da var svaret ”jeg skal vel sikkert gifte meg snart”.

Ellers bruker jeg mye tid på å gå på besøk til folk. Det tok meg 8 dager å komme gjennom den obligatoriske ”hei, jeg er tilbake”-runden, så nå har jeg et par uker til å besøke hvem jeg vil og til å gå turer på stranda med hvem jeg vil før jeg må ta fatt på ”hadet og takk for meg”-runden.

Tilbake igjen!

Da var jeg tilbake i leiren. Er kanskje ikke så lett å henge med på dette opplegget vårt. Jeg dro altså til Norge 30. mai. Christine dro i slutten av mai. Og nå er jeg tilbake og skal være ca fire uker i leiren.

I grunnen fint å være tilbake. Er ikke de helt store forandringene her. Landet har jo fått president siden sist jeg var her, men det ser ikke ut til å ha de store innvirkningene på hverdagslivet i leiren. Av andre forandringer kan nevnes at det har blitt varmere (men fremdeles utholdelig, jeg kom jo fra Oslo i steikende sol og mange-og-tyve-grader!), det er mer mygg, arabisken min er blitt helt fullstendig ubrukelig, fruktsesongen er i full gang (Meloner! Ananas! Aprikos! Aahh!) og jeg synes det er litt sjarmerende med alle ungene som maser og roper på gata. Foreløpig har jeg brukt mest tid på å hilse på gamle kjente og planlegge litt hva jeg skal finne på disse ukene.

Så jeg vandrer fornøyd rundt her med konstant klissete kinn, alle driver å kysser på meg hele tiden. Alle damene vel å merke. Ikke mennene. Det skulle tatt seg ut.