Yalla bye!

Tida har bare fløyet, plutselig er jeg ferdig med oppholdet mitt her. Er akkurat ferdig med hadetbrahåperviseesigjen-besøksrunden.

Har ikke vært veldig mye action i leiren disse ukene, kanskje like greit etter mye styr og kaos i mai. Jeg har brukt en del tid på musikkaktiviteter med barn, ellers har det blitt mye besøk og mye turer på stranda. Det er en av de positive sidene ved å bo i Rashedie, at man har strandlinje – rett ut til middelhavet. Det er nesten så jeg glemmer at jeg er i en flyktningeleir når jeg rusler sammen med venninner på stranda i solnedgangen eller sitter på en eller annen takterrasse i skyggen av drueplantene og diskuterer politikk, religion, framtida eller fortida. Men flyktningeleir er dette definitivt. Og de fleste skjønner vel ikke når og hvordan de skal få komme tilbake til hjemlandet sitt. ”Inshaallah i fremtiden” får jeg som regel høre. Insha allah.

Og da sier jeg takk for meg og tar fatt på veien hjem sammen med Iselin som har vært på besøk hos meg den siste uka. Vi tar tog og buss og satser på å være i Norge om ca 2,5 uker. Men jeg skal definitivt tilbake hit i fremtiden og besøke alle de fine menneskene jeg har blitt kjent med her i leiren.

Yalla bye!