Bilder og oppdatering for den siste maaneden

Jeg sitter paa en internetkafe i Beirut med superkjapp nett forbindelse (ihvertfall i forhold til hva vi er vant til) og maatte bare benytte sjansen til aa laste ned noen bilder. Sigrid dro i dag morges og jeg er naa 'LaHaeliy' (alene). Men som jeg skrev litt lenger ned, blir jeg nok aldri alene for vi har mange gode venner her og alle er bekymret for at jeg skal vaere alene og har lovt at de skal ta meg med rundt og invitere meg paa kaffe. Bare noen timer etter at Sigrid hadde dratt fikk jeg den foerste telefonen "Jeg maatte bare ringe og hoere om du har det bra naa som Sigrid har dratt- stakkars Christine!". Spesielt jenter i leiren er ikke veldig uavhengige, og bor sammen med familien til de blir gift. Det at jeg er her paa egenhaand er dermed vanskelig for mange aa forstaa, hvordan skal naa det gaa!!!!
Nedenfor er det masse bilder fra vaare aktiviteter, reiser osv. den siste maaneden... faktisk saa mange at dere maa huske aa blad til neste side, for alt fikk ikke plass paa denne ene siden som vises paa bloggen...

Vakre Baalbek ruinene som ligger tre timer nord-vest for Beirut, mot den syriske grensen. Her ble vi i to dager og nytet synet av de gamle romanske ruinene og bodde paa et elgammelt hotel som bare gir deg gammel kolonifoelelse med en gang du gaar inn.... Libanon er virkelig et vakkert land med mange bortgjemte juveler:)

Sigrid lener seg mot en av de store soeylene av templet...

Christine leser helt tilfeldig en bok innimellom de vakre ruinene....

Bilde tatt av Palestinakomiteen Tromsoe.

I forbindelse med noen intervjuer jeg gjorde om 'Al Nakba' (katastrofen, som utdrivelsen av Palestinerne fra sitt land i 1948 kalles), snakket jeg med denne mannen, Hassan Hussein. Han var 23 aar gammel da han flyktet og har siden bodd 60 aar i eksil her i Libanon. Kona doede i fjor og han bor naa sammen med sin handikappete datter paa et rom og kjoekken. Han har ingen inntekt og faar ingen sosial hjelp utenfra. Hans famile var boender i Palestina, men maatte flykte fra alt da Israelerne begynte aa invadere Palestina og utryddet landsbyene i omraade. ((Les mer om Al Nakba naar bladet Palestina kommer ut i Mai!!!! www.palestina.no))

Jeg var saa heldig og fikk vaert med paa en utflukt til Al Qasmiye sammen med barnehageansatte fra ulike leire i soer. I Qasmiye er det en palestinsk 'settlement' som ikke er registrert som en leir, og hvis man kjoerer litt videre kommer man til en elv med groent omraade og kafe. Her spiste vi god mat, 'drakk' Argiliy (paa arabisk sier man drikke ikke roeyke, hoeres jo litt penere ut ogsaa) og danset debke selvfoelgelig.!!!

Naar Elisabeth var her benyttet vi sjansen til aa ta en tur langs stranden fra Tyre til Rashedieh. Her poserer vi altsaa med Rashedieh i bakgrunnen:)

Hussein satser stort paa aa faa oekt bruken av biblioteket om dagen, spesielt blant barn og unge. Her ser dere en barnehage klasse som har kommet for aa faa omvisning og hoere paa hoeytlesing av eventyr. Men foerst settes det paa musikk og danses Debke rundt bordet.

Sigrid synger 'London bridge is falling down, falling down...... ' med barna paa biblioteket. De var litt sjenerte til aa begynne med men loesnet etterhvert, og det ble allsand med ulik tonefall.

En alminnelig dag paa Al Quds, litt kaos der jeg har noen av gutta i sirkusgruppa og Sigrid laerer seg tromme i bakgrunnen... Mye braak, mange barn som loeper frem og tilbake (selvom det ikke synes paa bilde her) men saann er naa aktivitetene her.. man maa ha rom for kaos, 'ustruktur', og masse taalmodighet! Timene blir aldri som man planlegger:)

Farvel til Sigrid og noen oppdaterende bilder

Gutta paa AlQuds, som er ivrige
etter aa laere keyboard og faste medlemmer
i vaare aktiviteter:)

Sigrid tok flyet hjem til Norge tidlig i dag morges og jeg er naa igjen i Beirut og drar saa tilbake til Rashedieh for aa vaere der en maaned til... Det blir sikkert uvant men vi har heldigvis mange gode venner i leiren som jeg kan besoeke og vaere sammen med:)


Den siste maaneden har gaatt fort og vi har baade hatt besoek, jobbet og faatt reist litt... Jeg skal legge ut bilder med kommentar for aa oppdatere litt...

Inntil vi får lagt ut flere bilder herfra kan dere jo nyte dette fjonge bildet av meg og Christine, tatt hos beste fotografen i leiren! Og bare så det er sagt, vi har ikke sminka oss sjøl, det fiksa han i photoshop...

Tida bare fyker av gårde. Forrige uke hadde vi storfint besøk fra Norge, av Elisabet som er vår koordinator i Paestinakomiteen. Og det var et veldig hyggelig møte, verken Christine eller jeg hadde møtt henne før, så endelig fikk vi satt et ansikt på denne blide telefonstemmen.

Ellers rusler og går tingene som normalt her. Jeg drar jo hjem til Norge neste uke, så denne uka er proppfull av hadet-besøk, og det drikkes enda mer kaffe og te enn vanlig. Og får mange gaver jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med. For eksempel parfyme (pent brukt), gamle familiebilder og mat...
Jeg kommer tilbake noen uker til sommeren, og det er jeg veldig glad for.

I dag er siste dagen før ”vår-ferien” som varer i ti dager, så det er godstemning i hele leiren. Også på Abu Jihad, hvor både ansatte og barn bare ville spille tromme og danse. Og jeg måtte jo også danse litt, og nok en gang klarte jeg å unngå å imponere med mine ferdigheter i arabisk dans.

Og så må jeg snakke litt om været. Folk sier nordmenn snakker mye om været, men jeg synes nå folka i leiren snakker minst like mye om det. Og i alle fall nå, det har nemlig plutselig blitt steike varmt. Godt over 30 grader, og en slående varm vind, ørkenvind sier de, som slår meg i ansiktet straks jeg stikker hodet ut døra. Så da holder folk seg helst hjemme under viftene sine. Vi lo litt i vinter over disse raringene som ikke ville gå ut hvis det var litt regn eller vind. Nå vil vi helst også sitte inne sammen med dem på kalde stengulv og med vifte i umiddelbar nærhet. Jadda, vi har blitt godt tilpasset etter fire måneder her.

The Monestry, Petra

For et fantastisk verk.... dette bygget er hogget inn i fjellet og man maa gaa 800 trappetrinn opp gjennom fjellene for aa naa det.. hvordan de har klart dette skjoenner jeg virkelig ikke... !!!

Kameltur

Og vi klarte selvfølgelig ikke å holde oss unna kamelene i Petra. Kamelen vår var utrolig vimsete, og jeg var sikker på at vi kom til å dette av og brekke alle armer og bein. Men det gjorde vi ikke. Ihamdulilleh.

Litt oppdatering...?

Vi har vært ganske dårlige bloggere i det siste. Kanskje vi har blitt litt late.
Uansett, vi hadde altså en helt fantastisk påsketur til Damaskus, Amman, Petra, Amman og via Damaskus igjen før vi dro til Beirut og så hjem. Nå er livet tilbake ved det vanlige. Vi styrer på med diverse engelskkurs og alt det andre, og stotrer oss frem på arabisk så godt vi kan. Nå har vi begge, etter tre måneder, begynt å lære oss verb i presens, og det helper jo kjapt...
For min del har jeg under tre uker igjen av oppholdet. Drar hjem 30. april for å få levert masteroppgaven min. Det er jeg igrunnen ikke veldig fornøyd med, skulle gjerne vært her lenger.



Her er vi i Petra sammen med Natalie fra USA som vi ble kjent med på bussen

Argiyly

Argiyly paa kafe. Dette bildet er tatt i Tripoli, vaar forrige ferie.. som dere skjoenner ligger vi litt etter paa blogging og spesielt bilder. Men vi skal ta det igjen naa som vi er tilbake i leiren!!

Baattur

Dette er fiskebaaten som vaare venner i Tyr (den naermeste byen til leiren) tok oss med ut paa fisketur med. Vi fisket ikke da, men Goerge (paa bildet) hoppet ut i vannet og fanget blekksprut og calamari med spyd og bare henda! Vi satt i baaten, saa paa og slappet av mens vi roeyket argiyly (som Goerge svoemte og hentet fra en cafe i land!) Service altsaa!!!!

Christine baker kanelboller:)