Ja, det ble ingen bilder sist for internet var saa ufattelig tregt og stroemmen gikk opp til flere ganger! Taalmodigheten settes virkelig paa proeve naar man sitter der... det blir ingen bilder naa heller for vi er paa paasketur i Damaskus, Syria og Amman /Petra, Jordan. Vi kom til Damaskus loerdag ettermiddag sammen med Sigrids soester Bjoerg, som paa tirsdag ringte og spurte om det passet at hun kom paa besoek fredag!
Damaskus er virkelig en utrolig vakker by og vi ble overveldet av gamlebyen som er full av soeyler fra romerne, gamle kirker og moskeer og helst bygg oppaa hverandre... Souqen (markedet) svinger seg gjennom trange gater og virker uendelig i omfang, og i bodene selges alt fra krydder, soetsaker, vannpiper, klaer og smykker. I tillegg blir man helt trollbundet av alle fargene, luktene og lydene rundt seg og menneskene er kjempehyggelige, uten aa vaere masete: helt klart aa anbefale for dere som lurer paa neste feriemaal!
Naa er vi i Amman, som er mindre spektakulert, men vi skal videre til Petra i dag!
Bilder kommer naar vi er hjemme igjen i neste uke... Vi maa en tur tilbake til Damaskus paa vei hjem ogsaa:)
mandag 24. mars 2008
tirsdag 18. mars 2008
Tiden flyr!!
Da er det lenge siden jeg har lagt ut et innlegg her, men Sigrid er jo så flink, så dere holdes jo godt oppdatert! Vi har nå vært her i 2,5 måned allerede! Halvveis i oppholdet.. Tiden flyr!
Først må jeg bare si at jeg nå har lagt ullundertøyet i skapet og ’bare’ sover med en fin libanesisk pysj som er heldekkende fra topp til tå, dyne og teppet… temperaturen har variert en del den siste måneden, men sakte men sikkert blir det heldigvis varmere.
Jeg har også tatt opp en ny hobby: baking, noe som jeg har villet gjøre lenge hjemme i Norge men aldri har fått tid til. Men her har vi masse tid på kveldene og mitt bakverk har vært veldig populært blant familien og venner. Spesielt kanelbollene der jeg doblet sukkerinnholdet i forhold til oppskriften. Sukker er en godt brukt ingrediens her i landet og vi har flere ganger blitt sjokkert over hvor mye sukker folk har i teen. 50-50 te og sukker i små kopper serveres til både store og små og det puttes til og med sukker i melken til små babyer! Jeg kunne virkelig tenkt meg å holdt et lite kurs om sukker og helse, spesielt tannhelse.
Men inntil videre har jeg begynt med trening for kvinner på Al Quds etter ønske fra en del av de ansatte som vil komme i form. Vi begynte såvidt forrige torsdag, men det var meste fnising og latter når jeg prøvde å gå gjennom øvelsene... det vestlige kvinneideale gjør dessverre sitt innrykk også her og vi har fått flere spørsmål om vi ikke vet om en pille som gjør at du går ned eller opp i vekt for å kunne nå den perfekte vekten. Vi har prøvd å si at kanskje det er bedre å spise sunt, men vet ikke om vi når gjennom. På en annen side har prisene på frukt og grønt økt betraktelig her i landet og mye av maten består derfor mer og mer av friterte poteter, fritert fisk eller kylling, ris og brød… ikke akkurat slankekost…
Det var det for denne gang… skal bruke tiden og legge ut bilder til dere i stedet;)
Først må jeg bare si at jeg nå har lagt ullundertøyet i skapet og ’bare’ sover med en fin libanesisk pysj som er heldekkende fra topp til tå, dyne og teppet… temperaturen har variert en del den siste måneden, men sakte men sikkert blir det heldigvis varmere.
Jeg har også tatt opp en ny hobby: baking, noe som jeg har villet gjøre lenge hjemme i Norge men aldri har fått tid til. Men her har vi masse tid på kveldene og mitt bakverk har vært veldig populært blant familien og venner. Spesielt kanelbollene der jeg doblet sukkerinnholdet i forhold til oppskriften. Sukker er en godt brukt ingrediens her i landet og vi har flere ganger blitt sjokkert over hvor mye sukker folk har i teen. 50-50 te og sukker i små kopper serveres til både store og små og det puttes til og med sukker i melken til små babyer! Jeg kunne virkelig tenkt meg å holdt et lite kurs om sukker og helse, spesielt tannhelse.
Men inntil videre har jeg begynt med trening for kvinner på Al Quds etter ønske fra en del av de ansatte som vil komme i form. Vi begynte såvidt forrige torsdag, men det var meste fnising og latter når jeg prøvde å gå gjennom øvelsene... det vestlige kvinneideale gjør dessverre sitt innrykk også her og vi har fått flere spørsmål om vi ikke vet om en pille som gjør at du går ned eller opp i vekt for å kunne nå den perfekte vekten. Vi har prøvd å si at kanskje det er bedre å spise sunt, men vet ikke om vi når gjennom. På en annen side har prisene på frukt og grønt økt betraktelig her i landet og mye av maten består derfor mer og mer av friterte poteter, fritert fisk eller kylling, ris og brød… ikke akkurat slankekost…
Det var det for denne gang… skal bruke tiden og legge ut bilder til dere i stedet;)
lørdag 15. mars 2008
Kveldsmat
Her spiser vi kveldsmat hjemme hos familien. Brød, ost, oliven, yogurt, tomat og te. Og nei, vi er ikke lei.
Bursdag
På besøk hos venner i Tyr fikk jeg ordentlig bursdagsfeiring med fresende sjokoladekake og ostekake med lys!
minimineutstilling
På biblioteket hvor vi har en del av engelskkursa våre har de en miniutstillling av klasebomber og litt informasjon om dette. I krigen i 2006 slapp Israel flere millioner slike bomber over sør-Libanon, og man regner med at over en halv millon ble liggende igjen som ”blindgjengere”, altså ammunisjon som ikke har eksplodert men har blitt værende på bakken, i trær osv. og venter på at mennesker eller dyr skal komme i kontakt med dem så de kan eksplodere. Ikke alle disse blindgjengerne er farlige, men de fleste av dem kan drepe, eller i beste fall ødelegge armer og/eller bein på personen som kommer nær dem når de eksploderer. Det foregår stadig ”mineawareness-prorams”, som skal informere folk om hvordan disse små dingsene ser ut og fungerer, og hele tiden jobber folk med å få rydda unna denne djevelskapen.
lørdag 8. mars 2008
Matprat++
Nå driver jeg for første gang med direkteblogging. Vi har funnet oss en kafe i Tyr som har trådløst internet. Så nå sitter jeg med min egen laptop og skriver! Og her er også nettet mer stabilt enn på internetsjappa i leiren. Og strømmen går ikke så ofte.
Nå har sommeren kommet. Er ikke mange ukene siden vi klagde på at det var for kaldt. Nå er det litt for varmt. Eller, egentlig er det perfekt, noen og tjue grader og sol. Er bare litt vanskelig å være tekkelig kledd når det er varmt. Men vi lærer oss vel noen triks. Og det blir jo bare varmere fremover, så vi får spare klaginga litt til.
Stemninga i leiren er litt mer anspent en tidligere. Folk ser urolighetene i Gaza på TV, det ligger tre amerikanske skip og lurer ved kysten her og ingen vet helt hvorfor, Nasrallah er ikke redd for en ny krig (selv om Hizballah visstnok ikke har planer om å starte den). I tillegg er presidentvalget i Libanon utsatt 15 ganger, nyeste valgdato er så vidt vi vet 11. mars. Men jeg tviler på at de klarer å bli enige i løpet av de neste tre dagene... Vi er rolige og føler oss ikke utrygge i det hele tatt, men menneskene i leiren har jo opplevd en del mer krig enn oss, og blant de fleste er det ikke snakk om OM det kommer en ny krig men NÅR den kommer. Dette får vi komme tilbake til i et senere innlegg...
I dag er det kvinnedagen, og det feires stort i leiren. Vi har blitt invitert til flere arrangementer, vi skal på to. Det ene er på Abu Jihad, hvor jeg er jeg er hver dag. Der skal de ha fokus på kvinner med funksjonshemming. Hvis vi har forstått det riktig. Vi får se. Skal iallefall være noe underholdning, og sikkert masse taler.
Vi synes fremdeles maten her er veldig god, og ingen av oss har gått lei, heller ikke av frokosten & kveldsen som består av det samme hver dag - brød, ost, yougurt, oliven, tomater og te. Men av og til får vi oss noen kulinariske overraskesler. På onsdag var vi på restaurant med et libanesisk/palestinsk-norsk ektepar som bor i Oslo men er her nå, den palestinske ambassadøren i Tunis og noen flere. Og der ble jeg tilbudt rå sauelever. Altså lever fra sau. Rå. Og jeg takket ja. Rå indrefilet fra okse spiste jeg også. Smakte helt ok, egentlig mest kryddersmak. Det verste var konsistensen. Litt sånn rart mykt og slimete. VeggisChris takket pent nei.
Og på Abu Jihad her om dagen drev ungene i gruppa jeg var i å maste fælt om noen sitroner som lå på hylla. Jeg skjønte ikke helt greia, om de skulle spise sitronene sånn uten videre eller hva. Og på slutten av timen tok læreren dem endelig ned og skar dem i store båter. Jeg var ganske overrakset over at dette skulle være noe godt, og ble letta da læreren sa til et par av de mest ivrige ungene at ”nei, nå må dere vente, man kan da ikke spise sitroner sånn uten noen ting på!!”. Så tok hun fram en skål som var full av... salt. Og ungene dyppa sitronbåtene i enorme mengder salt og kosa seg stort. Jeg spiste også. Men jeg klarte ikke å late som jeg likte det. Dere kan jo prøve – ta en stor sitronbåt, dypp den i salt så det dekker hele båten. Og prøv å spis den uten å lage grimaser.
Nå skal vi straks bort på supermarkedet. Christine har i lang tid nå snakka om at ho har lyst til å bake rosinboller. Så da skal vi kjøpe det som trengs til det, og teste ut bakeferdighetene og gasstekeovnen i morra. Da skal vi også feire bursdagen min. Den er ikke før på mandag. Men i leiren feirer de ikke noe særlig bursdager, så siden vi allerede har avtalt med Nancy (som er halvparten av det tidligere nevnte libanesisk/palestinsk-norske ekteparet) å være hjemme hos familien hennes i Tyr, har jeg bestilt en ordentlig feiring. Jeg har også blitt lova ostekake og sjokoladekake men jeg tør ikke ha for høye forventninger. Hvis det er fint vær skal vi forhåpentligvis på båttur på kvelden. Broren til Nancy er på sjøen stadig vekk, når det blir mørkt tar han på seg våtdrakten og plasker rundt i vannet i timesvis og fanger fisk og blekksprut med hendene eller en liten harpunaktig sak. Kanskje vi også skal svømme og snorkle litt. Jeg har planer om å fange en blekksprut med bare hendene. Det hadde vært tøft.
Jeg har stadig planer om å skrive veldig korte blogginnlegg. Men jeg klarer visst ikke holde kjeft. Nå skal jeg stoppe.
Nå har sommeren kommet. Er ikke mange ukene siden vi klagde på at det var for kaldt. Nå er det litt for varmt. Eller, egentlig er det perfekt, noen og tjue grader og sol. Er bare litt vanskelig å være tekkelig kledd når det er varmt. Men vi lærer oss vel noen triks. Og det blir jo bare varmere fremover, så vi får spare klaginga litt til.
Stemninga i leiren er litt mer anspent en tidligere. Folk ser urolighetene i Gaza på TV, det ligger tre amerikanske skip og lurer ved kysten her og ingen vet helt hvorfor, Nasrallah er ikke redd for en ny krig (selv om Hizballah visstnok ikke har planer om å starte den). I tillegg er presidentvalget i Libanon utsatt 15 ganger, nyeste valgdato er så vidt vi vet 11. mars. Men jeg tviler på at de klarer å bli enige i løpet av de neste tre dagene... Vi er rolige og føler oss ikke utrygge i det hele tatt, men menneskene i leiren har jo opplevd en del mer krig enn oss, og blant de fleste er det ikke snakk om OM det kommer en ny krig men NÅR den kommer. Dette får vi komme tilbake til i et senere innlegg...
I dag er det kvinnedagen, og det feires stort i leiren. Vi har blitt invitert til flere arrangementer, vi skal på to. Det ene er på Abu Jihad, hvor jeg er jeg er hver dag. Der skal de ha fokus på kvinner med funksjonshemming. Hvis vi har forstått det riktig. Vi får se. Skal iallefall være noe underholdning, og sikkert masse taler.
Vi synes fremdeles maten her er veldig god, og ingen av oss har gått lei, heller ikke av frokosten & kveldsen som består av det samme hver dag - brød, ost, yougurt, oliven, tomater og te. Men av og til får vi oss noen kulinariske overraskesler. På onsdag var vi på restaurant med et libanesisk/palestinsk-norsk ektepar som bor i Oslo men er her nå, den palestinske ambassadøren i Tunis og noen flere. Og der ble jeg tilbudt rå sauelever. Altså lever fra sau. Rå. Og jeg takket ja. Rå indrefilet fra okse spiste jeg også. Smakte helt ok, egentlig mest kryddersmak. Det verste var konsistensen. Litt sånn rart mykt og slimete. VeggisChris takket pent nei.
Og på Abu Jihad her om dagen drev ungene i gruppa jeg var i å maste fælt om noen sitroner som lå på hylla. Jeg skjønte ikke helt greia, om de skulle spise sitronene sånn uten videre eller hva. Og på slutten av timen tok læreren dem endelig ned og skar dem i store båter. Jeg var ganske overrakset over at dette skulle være noe godt, og ble letta da læreren sa til et par av de mest ivrige ungene at ”nei, nå må dere vente, man kan da ikke spise sitroner sånn uten noen ting på!!”. Så tok hun fram en skål som var full av... salt. Og ungene dyppa sitronbåtene i enorme mengder salt og kosa seg stort. Jeg spiste også. Men jeg klarte ikke å late som jeg likte det. Dere kan jo prøve – ta en stor sitronbåt, dypp den i salt så det dekker hele båten. Og prøv å spis den uten å lage grimaser.
Nå skal vi straks bort på supermarkedet. Christine har i lang tid nå snakka om at ho har lyst til å bake rosinboller. Så da skal vi kjøpe det som trengs til det, og teste ut bakeferdighetene og gasstekeovnen i morra. Da skal vi også feire bursdagen min. Den er ikke før på mandag. Men i leiren feirer de ikke noe særlig bursdager, så siden vi allerede har avtalt med Nancy (som er halvparten av det tidligere nevnte libanesisk/palestinsk-norske ekteparet) å være hjemme hos familien hennes i Tyr, har jeg bestilt en ordentlig feiring. Jeg har også blitt lova ostekake og sjokoladekake men jeg tør ikke ha for høye forventninger. Hvis det er fint vær skal vi forhåpentligvis på båttur på kvelden. Broren til Nancy er på sjøen stadig vekk, når det blir mørkt tar han på seg våtdrakten og plasker rundt i vannet i timesvis og fanger fisk og blekksprut med hendene eller en liten harpunaktig sak. Kanskje vi også skal svømme og snorkle litt. Jeg har planer om å fange en blekksprut med bare hendene. Det hadde vært tøft.
Jeg har stadig planer om å skrive veldig korte blogginnlegg. Men jeg klarer visst ikke holde kjeft. Nå skal jeg stoppe.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)