Matprat++

Nå driver jeg for første gang med direkteblogging. Vi har funnet oss en kafe i Tyr som har trådløst internet. Så nå sitter jeg med min egen laptop og skriver! Og her er også nettet mer stabilt enn på internetsjappa i leiren. Og strømmen går ikke så ofte.

Nå har sommeren kommet. Er ikke mange ukene siden vi klagde på at det var for kaldt. Nå er det litt for varmt. Eller, egentlig er det perfekt, noen og tjue grader og sol. Er bare litt vanskelig å være tekkelig kledd når det er varmt. Men vi lærer oss vel noen triks. Og det blir jo bare varmere fremover, så vi får spare klaginga litt til.

Stemninga i leiren er litt mer anspent en tidligere. Folk ser urolighetene i Gaza på TV, det ligger tre amerikanske skip og lurer ved kysten her og ingen vet helt hvorfor, Nasrallah er ikke redd for en ny krig (selv om Hizballah visstnok ikke har planer om å starte den). I tillegg er presidentvalget i Libanon utsatt 15 ganger, nyeste valgdato er så vidt vi vet 11. mars. Men jeg tviler på at de klarer å bli enige i løpet av de neste tre dagene... Vi er rolige og føler oss ikke utrygge i det hele tatt, men menneskene i leiren har jo opplevd en del mer krig enn oss, og blant de fleste er det ikke snakk om OM det kommer en ny krig men NÅR den kommer. Dette får vi komme tilbake til i et senere innlegg...

I dag er det kvinnedagen, og det feires stort i leiren. Vi har blitt invitert til flere arrangementer, vi skal på to. Det ene er på Abu Jihad, hvor jeg er jeg er hver dag. Der skal de ha fokus på kvinner med funksjonshemming. Hvis vi har forstått det riktig. Vi får se. Skal iallefall være noe underholdning, og sikkert masse taler.

Vi synes fremdeles maten her er veldig god, og ingen av oss har gått lei, heller ikke av frokosten & kveldsen som består av det samme hver dag - brød, ost, yougurt, oliven, tomater og te. Men av og til får vi oss noen kulinariske overraskesler. På onsdag var vi på restaurant med et libanesisk/palestinsk-norsk ektepar som bor i Oslo men er her nå, den palestinske ambassadøren i Tunis og noen flere. Og der ble jeg tilbudt rå sauelever. Altså lever fra sau. Rå. Og jeg takket ja. Rå indrefilet fra okse spiste jeg også. Smakte helt ok, egentlig mest kryddersmak. Det verste var konsistensen. Litt sånn rart mykt og slimete. VeggisChris takket pent nei.
Og på Abu Jihad her om dagen drev ungene i gruppa jeg var i å maste fælt om noen sitroner som lå på hylla. Jeg skjønte ikke helt greia, om de skulle spise sitronene sånn uten videre eller hva. Og på slutten av timen tok læreren dem endelig ned og skar dem i store båter. Jeg var ganske overrakset over at dette skulle være noe godt, og ble letta da læreren sa til et par av de mest ivrige ungene at ”nei, nå må dere vente, man kan da ikke spise sitroner sånn uten noen ting på!!”. Så tok hun fram en skål som var full av... salt. Og ungene dyppa sitronbåtene i enorme mengder salt og kosa seg stort. Jeg spiste også. Men jeg klarte ikke å late som jeg likte det. Dere kan jo prøve – ta en stor sitronbåt, dypp den i salt så det dekker hele båten. Og prøv å spis den uten å lage grimaser.

Nå skal vi straks bort på supermarkedet. Christine har i lang tid nå snakka om at ho har lyst til å bake rosinboller. Så da skal vi kjøpe det som trengs til det, og teste ut bakeferdighetene og gasstekeovnen i morra. Da skal vi også feire bursdagen min. Den er ikke før på mandag. Men i leiren feirer de ikke noe særlig bursdager, så siden vi allerede har avtalt med Nancy (som er halvparten av det tidligere nevnte libanesisk/palestinsk-norske ekteparet) å være hjemme hos familien hennes i Tyr, har jeg bestilt en ordentlig feiring. Jeg har også blitt lova ostekake og sjokoladekake men jeg tør ikke ha for høye forventninger. Hvis det er fint vær skal vi forhåpentligvis på båttur på kvelden. Broren til Nancy er på sjøen stadig vekk, når det blir mørkt tar han på seg våtdrakten og plasker rundt i vannet i timesvis og fanger fisk og blekksprut med hendene eller en liten harpunaktig sak. Kanskje vi også skal svømme og snorkle litt. Jeg har planer om å fange en blekksprut med bare hendene. Det hadde vært tøft.

Jeg har stadig planer om å skrive veldig korte blogginnlegg. Men jeg klarer visst ikke holde kjeft. Nå skal jeg stoppe.