En helg i Beirut

Etter engelskundervisningen på fredag var vi endelig på vei til Beirut. Vi hadde så kort tid der når vi foerst kom til libanon, så vi ville benytte frihelgen vår til å se storbyen. Vi tok følge med Sahar som jobber på biblioteket. Vi tok servise (som en taxi men du betaler 6 kr for et sete i stedet for å betale for strekningen) til bussen hvor jeg klarte å glemme igjen passet mitt i bilen. Egentlig krise! Men heldigvis var det fetteren til Sahar som kjørte servisen så han kom kjørende tilbake med passet før jeg hadde merket at det var borte. Så satt vi oss i den skrøpelige bussen som skulle ta oss til Beirut. På veien hørte vi merkelige durende lyder fra baksiden av minibussen og sjåføren stoppet flere ganger for å sjekke hva dette var. Tilslutt måtte alle ut og skifte buss, antagelig likeså greit før bussen falt sammen!

På veien ut fikk vi også vite at en bilbombe hadde eksplodert i Vest-Beirut, som drepte Wissam Eid en ledende terrorist etterforsker og flere sivile, men dette var heldigvis langt unna oss så vi merket ikke noe til det. Men må innrømme at jeg hadde en litt ekkel følelse i magen da vi kjørte inn i byen.

Vi begynte Beirut turen med å bli med Sahar til hennes familie og forlovede i Bourj el Barajneh, en palestinsk flyktningleir inne i Beirut. Denne er mye større og trangere enn Rashedieh og husene er bygd oppover i flere etasjer for å gjøre plass til nye generasjoner. Palestinerne har ikke lov til å bygge utover det landområdet de fikk tildelt i 1948 så da må man bygge oppover når familien blir større og større (Det er vanlig å ha 5-6 barn og at man blir boende i samme hus som foreldrene hvis man ikke flytter til ektefellen sitt hus). Det er ingen ”checkpoint” inn til Bourj el Barajneh, det ligger som et tett slumområde inn i byen og man ser tydelig skille når man kommer utenfra og inn i leiren. Det er som å komme in i en labyrint med smale mørke veier der det så vidt er plass til to personer å gå forbi hverandre. Vi var her i noen timer og spiste lunsj med familien og drakk kaffe hos forloveden.

Så dro vi ganske slitne til hotellet vårt i Hamra (en av de mer moderne delene av byen), spiste middag og sovna til en dårlig film på tv.
På lørdag ble det shopping. Litt klær, sko og ikke minst mange kaffe pauser der vi drakk kaffe latte! Arabisk kaffe er god (drikkes sterk i små kopper nesten som espresso), men det er ikke noe som en stor kaffe latte i et stort krus! Og de hadde soyamelk, Mmmm, da ble Christine glad:) På kvelden spiste vi god libanesisk mat på en restaurant med Dagfinn (Norwak representant i Beirut) og fikk smake på masse gode dipper og salater, som maten her hovedsakelig består av.

Søndag var vi på sightseeing i ”downtown” Beirut, som var nesten folketomt på grunn av bomben på fredag og militæret hadde satt opp masse checkpoints der vesker ble gjennomsøkt. Vi ble her litt og trasket rundt foer vi dro på Bay Rock Cafè for nok en kaffe og saa tok bussen hjem. Bussen vi fikk nå var enda verre en den forrige og sjåføren kjørte som en gal! Jeg pleier ikke å bli nervøs, men i svingene føltes det virkelig som om bussen skulle velte. Her og måtte vi ut halvveis og bytte buss….
Når vi endelig kom hjem fikk vi vite at det var demonstrasjoner i Beirut fordi mange mangler strøm og prisene på mat har skutt i været. Folk hadde brent dekk i gatene og sperret av flere av hovedveiene ut av byen (dette var bare en time etter at vi dro). Så hadde det blitt skyting og 8 stykker er drept (dere har sikkert faatt med detaljene paa nyhetene). Dette er en videreutvikling av demonstrasjoner vi har sett gjennom hele forrige uke, der opposisjonen oppfordrer folk til å demonstrere mot regjeringen.
Pga. helgens hendelser var det dermed landesorg i går og flere institusjoner, og skoler var stengt. I leiren var også alt stengt men her fordi Hamash en Palestinsk leder som bodde i eksil i Jordan og var en av stifterne av PLFP døde. Det ble flere markeringer og blant annet gikk de i tog gjennom byen med spillende korps og kiste for å symbolisere begravelsen…

Med andre ord en opplevelsesrik helg!!!! Men nå er vi tilbake i hverdagen. Sigrid har arabisk undervisning og skal være med barna på Abu Jihad i dag og jeg har engelsk undervisning på biblioteket og sirkusgruppe på Al Quds ungdomssenter.
Det pøser ned med regn i dag og blåser – skikkelig storm og vannet renner nedover gatene som en elv. Det er nå er jeg angrer på at gummistøvlene ligger hjemme i Oslo!